Med rett til å la bygningsarv forfalle?

Det er trist å se eldre bygninger stå tomme og ute av bruk. Den opprinnelige bruken opphørte for mange år siden, og tilbake står de som tegn på fordums nøysomhet og verdighet. I tidligere tider var dårlig økonomi hovedårsaken til at husene ble tatt vare på. Hvor god råd har ikke den som kan la sine eiendommer forfalle?

I et leserinnlegg i NA, den 9. februar 2016, retter Frida Aakervik Berg kritikk mot eieren av Høknes gård, for å la den gamle, bevaringsverdige gården råtne på rot.

Namsos - en ikke så verst by

For å ta det negative først, namsosinger er veldig flink til å snakke ned om seg selv og egen by. «Namsosinger er trege», «Det skjer ingenting i Namsos», «Namsos er en stygg by», dette og mye mer har jeg hørt og lest siden jeg kom til Namsos for over 3 år siden. Bygdedyret har stått sterkt i byen og folk er flinke til å synse og mene, og da helst så negativt som mulig.

Riktig nok har Namsos Kommune gått på noen økonomiske smeller de siste årene, men ikke uten at det også har gitt noen positive ringvirkninger. Det har kommet en konsertsal som kan huse store artister og band, salen er også en flerbrukssal som kan brukes til blant annet konferanser og messer. Ved slike arrangementer trekker det en del folk utenfra til Namsos, som igjen kommer næringslivet og by til gode. Vi har 2 gode og moderne kinosaler, som er et godt tilbud til lokale folk i alle aldre.

Engasjert innfødt på sommervisitt

Som naiv idealist og innfødt namsosing har jeg som mange andre et ønske om at Namsos skal være en attraktiv by å bo i, og jeg vil benytte anledningen til å rose alle engasjerte ildsjeler og alle som jobber for og bidrar til at Namsos skal ha noe ekstra å by på.

Selv er jeg 25 år, snart ferdigstudert og tiden for å bestemme seg for hvor en skal bosette seg nærmer seg. Det er mange namsosinger på min alder i samme situasjon, og de større byene er naturligvis opp for vurdering. Jeg merker imidlertid at jeg leter ekstra mye etter gode argumenter for å flytte heim. Som psykologstudent er det gode muligheter for jobb ved blant annet Sykehuset Namsos, og det står ikke på imøtekommenheten. Vi vil jo ha folk til Namsos! Men for at folk skal ha lyst til å flytte hit, bør man kunne vise til at dette er en by som kan BY på noe mer enn jobb, flotte grønne skoger og en vakker fjord. Hva skal til for at gjøre Namsos attraktiv for flere?

En mann med navn Tor!

Det var ei usikker og redd jente som tok sine første skritt ut i voksenlivet, da hun flyttet til Namsos fra Nærøy for å gå skole. Bare 16 år gammel, og hun skulle flytte helt for seg selv.

Gjestebrygger?

Namsos By, en havneby, med mye sjøliv om sommeren. Men hvor er gjestebryggene, der sjøfolk uten båtplass kan parkere båtene sine i noen timer mens de for eksempel “nyter en kald en”? Når bryggene og båtplassene ved storsenteret ble fjernet etter stormen, så sank gjesteplassene betydelig. nå er det ca 5 gjesteparkeringer for båter, 1-2 ved Onkel Oskar, og 2-3 bak storsenteret. De plassene er dessuten ikke beregnet på store båter over 20-25 fot.

Burde ikke Namsos prioritere dette?

Innfør kulturkort i kommunen!

Utestenging blant barn og ungdom har lenge vært et svært stort problem. Hvordan skal vi løse dette?

Først og fremst må vi gå inn for å satse på ungdommene. De spiller en sentral rolle i dagens samfunn, og det er derfor et stort problem at flere og flere lider av depressjon og ensomhet. Dette kommer ofte etter å ha blitt utestengt fra vennegjengen. Forskning viser at barn som lever i en familie med generelt dårlig gjennomsnittsinntekt, utgjør en stor prosent av de som blir hengende utenfor i hverdagen. I dag lever ni prosent av alle norske barn i fattigdom, eller relativ fattigdom og dette er et problem!

8. MAI 2015 - FRED PÅ OPPSIGELSE?

I år er det 70 år siden Hitler-Tyskland strakk våpen. Det er 70 år siden det møysommelige arbeidet for å unngå en ny ødeleggende krig i Europa startet. Det er 70 år siden Europa erkjente at 50 millioner døde på grunn av krig i Europa i løpet av 45 år var 50 millioner for mange. Det er også 70 år siden erkjennelsen av nasjonalismens høge pris og ødeleggende kraft i Europa ble en bærende kraft i forminga av det nye Europa. I de 70 årene som har gått har vi ikke hatt total fred i Europa, men ingen krig har utløst slike destruktive krefter som de 2 store, og vi har møysommelig bygd bruer mellom nasjonalstatene og rammeverk for å trygge fred og samarbeid og løse konflikter. I 1991 falt Jernteppet, det vi fram til da trodde var den store krigstrusselen i Europa og ny nasjoner, de tidligere Warsawapaktlandene, søkte mot et samlet Europa.

Jernbanelinja i Namsos, våkne opp!

Jernbanelinja i Namsos, våkne opp!

Siste tog gikk langs Namsosbanen for 25 år siden. Eller har det siste toget egentlig gått?

KOMMUNEREFORMEN: FYLKER KAN TAPE TITALLS MILLIONER I KRAFTINNTEKTER

I underkant av 80 prosent av den norske vannkraftproduksjonen og 70 prosent av kraftforedlingen skjer i de 11 Kraftfylka. Både produksjon og foredling skaper store verdier. Likevel, 75 prosent av verdiene tilfaller staten. Når vi nå er inne i ei historisk satsing på ny fornybar kraft og forsterking av kraftnettet skulle man tro at en større andel av inntektene ville tilfalle fornybarfylkene. Det motsatte er tilfelle. Det er nettopp kundene i fornybarfylka som må ta de største økningene i nettleie. Nå setter kommunereformen også fylkeskommunenes kraftinntekter under press.

En nasjonal ressurs med sterk lokal forankring

FOLLAKATEDRALEN, REIS DEG INN I FRAMTIDA!

Av Pål Christian Bruseth, listekandidat for Vikna Ap.

*"Kirken den er et gammelt hus, står om enn tårnene faller", heter det i Grundtvigs salme. Gjelder det for Rørvik kirke også? I fjor falt tårnet, nå vet ikke politikerne hva de selv har vedtatt og hvorfor.

Namdalen 2025

Vi i Venstre tror på framtida. Vi mener tida er inne for å slippe nye krefter til som kan skape vekst og optimisme i Namdalen. Venstre vil ta makta tilbake til lokalsamfunnene. Vi må samle Namdalen til en sterkere region. Venstre har visjoner for Namdalen 2025.

VARM OG GOD VELFERD NÅR DU TRENGER DET

La oss bygge en motorvei...

(tidligere publisert i NA)

Jeg er en vanlig mann. Tror jeg. Jeg har en vanlig jobb, en ganske vanlig familie, og bor i en vanlig liten by midt i landet. Denne lille byen har ganske vanlige utfordringer, som den prøver å løse på en ganske vanlig måte.

Når kommunen må kutte

Publisert av:

"La oss bygge en motorvei"

Eirik Morten Lie Østgaard!!! KJEMPE FLOTT innlegg. På høy tid å løfte blikket over nesetippen og tenke framover. Fv 17 har blitt et sirkus uten like og det tror jeg mange nord for Namdalseid regionen har innsett. Hvorfor ikke tenke helt nytt? Drøm i dag, virkelighet i morgen.

Sivert Wicklund (også en vanlig mann)

Sats på naboene!

Frykten for naboen er større enn frykten for sentralmakta. Det blir distriktenes bane, om vi ikke rigger Kommune-Norge for framtida.

Moderniseringsministeren skal modernisere Kommune-Norge. Motvilje fra distriktene er den sikreste veien til mer sentralisering. Det bør distrikts-Norge ta innover seg. Mange er skeptiske. Det bør ministeren ta innover seg. Han må kommunisere bedre hva reformen handler om.

To kopper og et sausnebb

Det finnes to typer mennesker. Det er de som sier, «Huff, det var forferdelig, men dere bodde jo ikke der fast lenger, det kunne vært verre og dere lever jo tross alt», de har helt rett og så er det er de som ikke sier så mye, men gir deg en klem og sin tid.

13.januar 2015 opplevde vi det marerittet som alle frykter og som bare skjer alle andre, brann. Ordets aura er frykt, destruksjon og uhygge.

Meninger Namdalsavisa

Følges av 173 medlemmer.

Send inn dine debattinnlegg her, eller kommenter andres innlegg. Debattinnlegg kan også komme på trykk i NA. Husk å skrive kort. Skjellsord og bannskap er ikke tillatt. Mer om sonen

Origo Meninger Namdalsavisa er en sone på Origo. Les mer