Europa gjennomgår sin andre økonomiske krise på kort tid. Arbeidsledigheten stiger over hele europa, og i blant annet Spania er ungdomsledigheten rundt 50%. Norge derimot, har ikke blitt veldig rammet av disse krisene.

Grunnen er at den norske stat har med stor risiko for tap gått inn i markedet og innført mottiltak. Når abeidsledigheten blant entreprenører og byggfagutdannede steg, ble sentrale prosjekter satt i gang. Dette holdt arbeidsledigheten nede, og sikret norsk økonomi. Norges økonomi går så det dundrer. Sjelden har vi tjent så mye i forhold til resten som vi gjør nå.
I EU-landene derimot, er situasjonen en helt annen. Der har utviklingen gått såpass langt at noe må gjøres, men de tiltakene Norge har brukt er kanskje ikke like relevante. Det er viktig å huske at Norge har iverksatt forebyggende tiltak, mens i mange EU-land trengs det gjenoppbyggende tiltak. VIkarbyrådirektivet er nettop et slikt tiltak i mine øyne. Jeg har lest, skrevet om og prøvd å forstå i hvilket paralellt univers dette direktivet er aktuellt for Norge. Jeg ser veldig godt hvorfor pengegriske bedriftsledere og kapitalistiske overklassepolitikere ønsker dette direktivet velkommen, derimot er jeg veldig forbauset over at Arbeiderpartiet velger å støtte det.

Vikarbyrådirektivets intensjon er å sikre vikarer og midlertidige ansattes rettigheter i samfunnet. Det er vel og bra, men i Norge hvor slike ansettelser er strengt regulert i loven, og generelt ulovlig vil direktivets ordlyd stå i direkte konflikt med arbeidsmiljølovens reguleringer rundt ansettelseforhold. LO har stilt en rekke krav til Arbeiderpartiet for at direktivet kan svelges, et av disse var at faste ansettelser fremdeles skal reguleres som i dagens lovgivning. Jens Stoltenberg har selv uttalt at dette ikke er mulig med tanke på direktivets ordlyd. Dette betyr at faste ansettelser ikke lenger vil være en rettighet i Norge, men en gode forbeholdt en liten elite. Dette vil for det norske velferdssamfunn være et tydelig skritt tilbake mot løsarbeidersamfunnet vi har kjempet i over 100 år for å få bukt med. I enkelte europeiske land hvor løsarbeid, vikariat, åremål og midlertidig ansatte er det vanlige, vil direktivet være en klar styrkelse av arbeideres rettigheter. I Norge vil det derimot være en svekkelse.

Ved å gå for direktivet har Arbeiderpartiet nå vist at de ikke lenger er et parti som kjemper arbeidernes sak. Mange politikere påstår at det å liberalisere arbeidsmiljøloven, og tillate midlertidige ansettelser uten begrensning vil skape flere arbeidsplasser. Dette er feil. Behovet for arbeidskraften er der uansett hvilken bedrift som ansetter, og på hvilke vilkår. Forskjellen er at risikoen og inntjeningspotensialet for de allerede rikeste vil bli mindre. Dermed kan vi like greit avvise direktivet, og fortsette å styrke arbeideres rettigheter. Ved å tillate mer midlertidighet, færre faste ansettelser og løsarbeidersamfunn vil det eneste resultatet av dette være en arbeiderklasse som får mindre å rutte med, og færre rettigheter. Her må vi huske at ikke alle i et land kan være ledere og overklassemennesker. Noen må nødvendigvis vaske gulvene, svare på telefoner og jobbe i butikkene. Disse menneskene har akkurat like mye krav på sikkerhet, verdighet og velferd som alle andre.

Direktivet vil øke klasseskillet i Norge, det vil også være en klar indikator på at våre ledere ønsker et samfunn som diskriminerer de vanlige klassene og tar fra de rettighetene. Jeg presiserer at direktivet vil være en positiv utvikling i enkelte land. Men ikke i Norge.

Hadde det ikke vært for norges deltagelse i EØS-avtalen hadde aldri disse direktivene vært aktuellt. Jeg mener at Norges arbeidsliv, og generelle samfunn skiller seg alt for mye til at EU kan diktere våre lover. Jeg mener at norske politikere, som lever i Norge, som jobber i Norge og som kjenner Norge skal være de som bestemmer hva som skal gjelde i landet vårt. Jeg har også en mening om at politikere i Norge kan bry seg om norsk politikk, og ikke ha så stort fokus på å være godt likt i EU-parlamentet, vi er ikke medlemmer i EU, det e rekordstor motstand av EU, og i burde så absolutt ut av EØS-avtalen.

Jeg mener krisa i eurosonen taler for seg selv, etter mange dagers research har jeg ikke funnet et eneste land som har tjent på EU-deltakelse. Så jeg ber inderlig dere i det norske folk om å tenke dere om, og reise dere mot Vikarbyrådirektivet

Bekymret kameratlig hilsen
Fredrik Duna Østvang
Leder Sosialistisk Ungdom i Nord-Trøndelag